Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2017 er kunngjort

Publisert 10.03.2017
Holbergprisen 2017 tildeles den britiske filosofen Onora O'Neill for hennes arbeid innen moralsk og politisk filosofi. Professor i samfunnsøkonomi Katrine Vellesen Løken får Nils Klim-prisen for sin forskning på de nordiske velferdsstatene.

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Universitetet i Bergen, Bibliotek for humaniora. Hovedtalere var Holbergstyrets leder, professor Sigmund Grønmo, og rektor ved Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris på 4,5 millioner kroner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Professor Onora O’Neill får i år prisen for sitt eksepsjonelle forskningsbidrag, særlig innen moralsk og politisk filosofi. Hun har revolusjonert forståelsen av Immanuel Kant og påvirket generasjoner av forskere, politikere og praktikere på områder som menneskerettigheter, bioetikk og ansvarliggjøring av og tillit til det offentlige. Hun vil motta prisen under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 8. juni.

Forholdet mellom fornuft og handling

O’Neill beskriver det sentrale spørsmålet i hennes tidlige Kant-forskning som «hvordan fornuften relaterer seg til handling». «Dette synes fortsatt å være elefanten i rommet som altfor ofte ignoreres eller skyves ut i margen av filosofisk arbeid innenfor etikk og politisk filosofi», sier hun.

O’Neill har tidligere vært president ved the British Academy og rektor ved Newhamn College, University of Cambridge, hvor hun nå er Honorary Fellow. I tillegg til å ha drevet banebrytende vitenskapelig arbeid gjennom nærmere 50 år, har hun et stort samfunnsengasjement. Hun ble i 1999 adlet og utnevnt til Baronesse Onora O'Neill av Bengarve, og hun har siden 2000 vært partiuavhengig medlem i det britiske Overhuset.

Som en stor autoritet på områder som menneskerettigheter og global rettferdighet er O'Neill blant annet kjent for bøker som Faces of Hunger (1986) og The Bounds of Justice (2000), hvor hun tar for seg strukturelle årsaker til undertrykkelse. I Justice across Boundaries: Whose Obligations? (2016) drøfter hun hvilket ansvar stater og ikke-statlige aktører bør ha når global rettferdighet etterstrebes. På norsk har hun bidratt til antologien Tillit i Norge (2012), som drøfter den høye tilliten norske institusjoner nyter blant folket.

"Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid."

-  Pratab Bahnu Mehta, leder av Nils Klim-komitéen

Nils Klim-prisen til norsk økonomiprofessor

Nils Klim-prisen tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen de samme fagområder som dem Holbergprisen dekker. Prisen går i år til den norske professoren i samfunnsøkonomi Katrine Vellesen Løken, Universitetet i Bergen, for hennes forskning på de nordiske velferdsstater. Løken vil også motta prisen under seremonien i Universitetsaulaen, Universitetet Bergen, den 8. juni.

Løken ble i 2014 Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor gjennom tidene, i en alder av 31 år. Hennes forskning dekker blant annet familiepolitikk, helsevesen og kriminologi.

"I sin forskning bruker Løken avanserte matematiske modeller, og hun er alltid på jakt etter de avgjørende forklaringsfaktorer for å vise hvordan statlig politikk påvirker individuell adferd. Sammen med sine medforfattere har hun behandlet vanskelige temaer på en måte som i fremtiden kan endre forskningsfokus på dette feltet. Løkens forskning spenner over flere faglige områder, og den er åpenbart relevant for utforming av politikk på områdene."

-  Frans Gregersen, leder av Nils Klim-komitéen

Velferdsreformer har gitt skolevinnere

Løken disputerte i 2010 med avhandlingen «Families and Children’s Development: Economic Approaches.» Denne konkluderte med at flere av velferdsstatens familiereformer har bidratt til at barn i større grad blir skolevinnere når de blir eldre. De faller sjeldnere ut av videregående skole, og de tar oftere høyere utdanning. «Min forskning har sett på langsiktige konsekvenser av norsk politikk som ble intro-dusert mellom 1975 og 1995», sier Løken. «Vi ser på konsekvenser for hele familien av endringer i fødselspermisjon, fedrekvoten, kontantoverføringer og barnehagedekning, og vi finner blant annet at endringer i fødselspermisjon har vært viktige for barns utdanning og fremtidige jobbmuligheter.» 

Løken er også en profilert samfunnsdebattant, som har hatt faste kronikker i Dagens Næringsliv og har bidratt hyppig i andre medier. Hun er også ofte i kontakt med politikere for å få frem forskningen som et viktig premissgrunnlag for fremtidige reformer i familiepolitikken.