Jürgen Kocka

Jürgen Kocka
Foto: Marit Hommedal / Scanpix / Holbergprisen

Begrunnelse fra Holbergprisens fagkomite:

”Jürgen Kocka er en fremragende historiker som på avgjørende vis medvirket til et paradigmeskifte i tysk historiografi ved å åpne den opp for beslektede samfunnsvitenskapelige fag og ved å etablere betydningen av en transnasjonal, komparativ tilnærming. Hans historieforskning representerer en monumental innsats når det gjelder europeisk borgerskap, arbeidsliv og bedriftsorganisering, ved at han undersøker de mangfoldige sider ved sosial stratifisering og den konstant pågående forandring i selve arbeidet.

Kockas tidlige forskning om bedriftsledelse og hvitsnipp-arbeidere, Unternehmensverwaltung und Angestelltenschaft am Beispiel Siemens, 1847-1914 (1969) etablerte ham som en ledende sosialhistoriker i sin generasjon. Allerede dette arbeidet viste de kvaliteter som preger hans faglige innsats. Han er kreativ og dyptpløyende, og evner å stille de store spørsmål, både når det gjelder teori og fortolkning, og han har sans for de brede implikasjoner av de emner han behandler.

Klassengesellschaft im Krieg (1973), en sosialhistorisk undersøkelse knyttet til første verdenskrig, endret det eksisterende perspektiv på krigen og dens sosiale betydning. I Angestellte zwischen Faschismus und Demokratie (1977) vendte Kocka tilbake til sin interesse for hvitsnipp-arbeidere og utvidet den til også å omfatte USA. Han initierte i 1985 et stort forskningsprosjekt om det europeiske borgerskap, der han samlet en formidabel gruppe av internasjonale forskere. Resultatet var en tre binds artikkelsamling som både er oversatt og kommet i nye opplag en rekke ganger.

Kockas fortsatte engasjement in den tyske arbeiderbevegelses historie resulterte i Weder Stand noch Klasse (1990), hvor han utfordret sentrale forståelseskategorier som ’stand’ og ’klasse’ ved å teste dem på strukturer og institusjoner i Sentral Europa på slutten av 1700-tallet. Deretter fulgte en ny, eksepsjonelt veldokumentert utgivelse, Arbeitsverhältnisse und Arbeiterexistenzen (1990), om arbeidsfolks økonomiske, sosiale og politiske forhold tidlig på 1800-tallet. Kocka har fortsatt å utgi vektige bidrag til forståelsen av historisk metode, sosialhistorie, arbeidslivshistorie, og utviklingstrekk i Sentral- og Øst-Europa.

Kocka har hatt avgjørende innflytelse på sentrale teoretiske og metodologiske spørsmål i historievitenskapen. Han har tatt opp spørsmål som ikke bare omfatter historiografi, men også etikk, og som berører politisk og kulturell identitet i dagens Tyskland og landets rolle i Europa både før og etter gjenforeningen. For eksempel, tok han, etter murens fall i 1989, opp forestillingen om det sivile samfunn og anvendte den både teoretisk og empirisk på visjonen om et moderne sekularisert samfunn uten en autoritær stat. For tiden arbeider han med en bok om kapitalismen og dens utvikling i de siste to hundre år, med særlig fokus på senere endringer i kapitalistiske strukturer.

Jürgen Kocka er en offentlig intellektuell, som gjennom å engasjere seg i konstruksjoner av minne og historiens politiske rolle, kjemper mot eksklusjon, privilegier og ulikhet og bidrar til å fremme opplyste og demokratiske institusjoner. Blant historikere virksomme idag, er Jürgen Kocka en av de mest innflytelsesrike.”