Bruno Latour

Sciences Po, Paris
Frankrike
Vinner av Holbergprisen 2013
Holbergs internasjonale minnepris for 2013 ble tildelt den franske antropologen og sosiologen Bruno Latour.

Begrunnelse fra Holbergprisens fagkomite:

"Latour har foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, og har utfordret fundamentale begreper som distinksjonen mellom moderne og før-moderne, natur og samfunn, menneske og ikke-menneske.

Han har bidratt med helt nye begreper innen vitenskapsstudier, stått i spissen for utviklingen av nye etnografiske metoder og introdusert nye begreper og kommunikasjonsmuligheter når det gjelder å drive kollektive forskningsprosjekter. Han forener empirisk metode og observasjon med å rive ned etablerte forestillinger. Han omformer måten kunnskap blir organisert på og inviterer til engasjement. Innflytelsen til Latours arbeider gjør seg gjeldende internasjonalt og langt utover studier av vitenskapshistorie, kunsthistorie, historie, filosofi, antropologi, geografi, teologi, litteratur og jus.

Det første i en rekke av banebrytende arbeider, Laboratory Life (1979), ble skrevet sammen med Steven Woolgar i Salk-instituttets laboratorium og satte standarden for etnografisk analyse av hvordan vitenskapelige fakta blir til. Senere studier som Les Microbes eller The Pasteurization of France (1984) og Science in Action (1987) representerer noen av de aller viktigste bidragene på feltene vitenskapsstudier og kunnskapshistorie. Disse arbeidene omfatter tema som mikrobiologi, primatologi, de vitenskapelige oppdagelsenes historie, ingeniør- og statistikkhistorie og politiske prosesser i kunnskapsmiljøer. I We have have never been modern (1991) (norsk oversettelse Vi har aldri vært moderne) formulerte Latour en polemisk versjon av sin egen oppfatning av den sosiale orden.

Latour utviklet på 1980-tallet aktør-nettverk teorien (ANT) - en metodologi som har fått stor utbredelse. På 1990-tallet gjennomførte han betydningsfulle forskningsprosjekter, ett om manglene ved det franske transportsystemet (Aramis eller The Love of Technology 1992), og en etnografisk studie av det franske administrative rettssystemet (The Making of Law, 2002). I senere arbeider om administrative teknikker og skjønnsutøvelse understreket han betydningen av lokalisering i tid og rom for å forstå problemer knyttet til politisk legitimitet og juridiske rettigheter. Hans engasjement innen museumsvitenskap, estetikk og bruk av digitale teknikker i humaniora førte til oppsiktsvekkende museumsutstillinger - Iconoclash (2002) and Making Things Public (2005) - som skapte debatt og engasjement rundt tema knyttet til kunnskap og offentlighet.

Boken Politics of Nature (1999) var et resultat av Latours engasjement i spørsmål knyttet til miljø- og klimaendring. Her foreslo han å opprette et “tingenes parlament” og reiste spørsmål om hvordan demokrati kan bringes inn i vitenskapen. I hans siste bok Inquiry into Modes of Existence (2012) føres debatten videre og over i “kreativ metafysikk”. Her blir Latours tenkning rundt dualismen mellom tanke og materie dypere og mer smidig, og han gir seg i kast med formidling og utveksling mellom ulike posisjoner, steder og virkeligheter. Prosjektet lever et digitalt liv, noe som fremhever den kollektive karakteren til dette banebrytende arbeidet. Latour er kreativ, fantasifull, lekende, humoristisk og uforutsigbar, og er ikke redd for å revurdere sine tidligere posisjoner. Hans tenkning beveger seg stadig i nye, overraskende retninger, og hans vitenskapelige løpebane er i fortsatt utvikling."

Bruno Latour
Bruno Latour, antropolog og sosiolog, er årets Holbergprisvinner. Latour er professor ved Sciences Po, Paris. Foto: Marit Hommedal / Holbergprisen.