Forskningsetikk

Forskningsetikk dreier seg om hvordan forskere skal eller bør opptre. Et grunnleggende prinsipp er respekt for enkeltindividet. Enkeltindividet skal være viktigere enn kunnskap, selv om kunnskapen kan komme til nytte.

Det kan oppstå etiske konflikter både i løpet av forskningsprosessen og i anvendelsen av forskningsresultatene. Etter å ha formulert problemstillingene som dere vil forske på må dere derfor tenke igjennom om det er etiske problemer med forskningsopplegget. Vi foreslår at gruppen diskuterer om hensynet til tre sentrale etiske prinsipper er ivaretatt:
 

  1. En skal unngå skade eller smerte hos informanten både fysisk, psykisk og materielt.
  2. En skal vise respekt for informantens privatliv og informanten har derfor rett til å kontrollere hvilken informasjon om deres privatliv som gjøres tilgjengelig for andre.
  3. Forskeren skal informere om prosjektet og informanten skal gi et fritt og informert samtykke.

Dette er bestemt blant annet for å beskytte visse samfunnsgrupper som barn, fanger og psykisk utviklingshemmede. Når forskeren publiserer funnene sine skal informasjonen behandles konfidensielt. Som forsker er man også underlagt taushetsplikt etter § 13 i Forvaltningsloven. Informantene har rett til å fremstilles som anonyme og da må ofte opplysninger en har mottatt, for eksempel om personer, steder eller lignende, anonymiseres slik at de ikke gjenkjennes hvis det kan gå ut over vedkommende. Denne normen om anonymisering gjør det ofte vanskelig å etterprøve spesielt kvalitativ forskning.
 

Eksempel fra Holbergprisen i skolen:

Enkelte tema eller spørsmål kan oppfattes som private eller sensitive, og da bør man være forsiktig. I 2005 gjaldt dette to av temaene det ble forsket på i Holbergprisen i skolen: Ungdom og seksualitet og Ungdom og alkohol. I tillegg til at taushetsplikt og anonymisering ble veldig viktig, måtte elevene tenke gjennom spørsmålene sine flere ganger før de kunne sette i gang undersøkelsen. Kunne spørsmålene bli oppfattet som støtende, eller for personlige?
Ville de kunne opptre profesjonelt hvis en medelev betrodde dem noe? For å unngå slike situasjoner ble enkelte spørsmål formulert kun i spørreskjema slik at forskerne ikke kunne vite hvem som hadde svart hva. Et ekstra problem som kan oppstå i slike sensitive situasjoner, er at de man forsker på svarer det de oppfatter som "riktig" heller enn det som er tilfellet.