Eksempel på en kvalitativ analyse med bruk av sitater

Dette eksempelet er hentet fra hovedoppgaven til Lise Granlund (2003: 85-86). I denne oppgaven studerer hun hvordan lærere på Steinerskolen og den offentlige skolen definerer ”problematferd” blant skoleelevene. For å undersøke dette intervjuet hun lærere på både Steinerskoler og offentlige skoler. I sitatet nedenfor diskuterer hun hvordan lærerne opplevde begrepet ”problematferd”. Enkelte av sitatene er kortet noe ned av meg, dette er market med klammetegn, slik […].

"Mange ville også påpeke at årsaken ikke nødvendigvis lå hos eleven, men kunne skyldes bakgrunn, hvordan skolen fungerer, og ulike behov, eller til og med mat. Torje har en slik forståelse av hva en problemelev er, og som stemplingsteorien, er han kritisk til det å sette merkelapper på barna.

Jeg liker ikke utrykket uproblematisk og problematisk elev. Selvfølgelig, en spade er en spade, men..men f. eks som den ene eleven som jeg fortalte om i klassen min som er kjempeproblematisk sosialt, er jo en uproblematisk elev i undervisningen, og det er en fare der ved å sette merkelapper på dem. Man tar elevene inn på skolen og setter de på pulter og da er de som sitter stille ikke problematiske, mens de som løper rundt og forstyrrer er problematiske. Det er jo helt latterlig. For de er jo fulle av energi, det er jo vi som gjør feil ved å si "sitt". Jeg vil ikke inn på det med problematisk. Jeg vil heller si at man har elever med ulike behov.[…]Og så har du de såkalte hyperaktive som på en måte er uskyldige ofre ved at de er veldig sensitive med tilsetningsstoffer i maten og sukker (Torje, Steinerskolen).

Også i den offentlige skolen møtte jeg noen som oppfattet begrepet problematferd svært negativt og forenklet. For dem ble det også viktig å markere en distanse fra negative assosiasjoner til ordet problem, og spesielt der konnotasjonen kunne være at det var et individfokusert syn på årsak. Det var det direkte spørsmålet om å definere ”problematferd” som klarest fikk lærerne til å reagere, og som kanskje ble oppfattet som en test på deres elevholdninger. Lærere fra begge skolene svarer avvisende på dette spørsmålet. For dem er ingen problematiske:

Det blir et definisjonsspørsmål. Jeg synes de fleste her er uproblematiske (Trude, offentlig skole).

Men personlig ser jeg ikke på elever som vanskelige i det hele tatt. Jeg vil ikke bruke det at de er vanskelige, men heller det at i livet vårt er det en del ups and downs. Det skjer oss ulike ting. Og vi har lov til å være sint og uttrykke det og vi har lov til å være skuffet og uttrykke det. Vi må bare hente oss inn etter en tid igjen. Da leder alt dette til en utvikling. Alle normale barn utvikles dog i sin takt, men mot stabile bra mennesker (Silje, Steinerskolen).

Som Torje, reflekterer Beate over årsaken til at noen blir stemplet som et problem. Hun trekker inn det som Sørlie og Nordahl (1998) betegnet som samspillsvansker. Det settes fokus på at årsaken de fleste gangene ligger i samspillet mellom skolen og hjemmet, eller mellom læreren og eleven. Så det der med problemelever, jeg har stort sett vært borti at man har problemforhold skole – hjem, og det kan godt være at rektor kjører sine greier eller at jeg er spesiell i forhold til de foreldrene, eller et eller annet der, men det er der jeg ser at konflikten gjelder. Eller at skolen har problemer med å innrømme at de ikke tidligere har gitt den hjelpen de burde. Da oppstår det et problem som ligger i kommunikasjonen mellom skole og hjem, eller mellom skole og elev, eller at det er dårlig kjemi mellom lærer og elev. Da opplever jeg at det er problem, men det er mer problemkommunikasjon (Beate, offentlig skole).

Selv om jeg ikke skulle studere årsaken til problematferd, kom lærerne stadig tilbake til dette. Først når de hadde forvisset seg om at jeg hadde fått med meg deres syn på årsaken til problemet, kunne de gi eksempler på det de oppfattet som problematferd. Da var det ikke vanskelig å finne mange eksempler fra praksisen deres i skolen. ” (Sitat slutt)

Vi ser at den kvalitative analysen er bygget opp rundt sitater fra intervju og forskerens egne sitater.
På den måten kan man bruke datamaterialet for å underbygge egne påstander og tolkninger.