Fagkomiteens begrunnelse: Natalie Zemon Davis

Natalie Zemon Davis
Foto: Marit Hommedal / Holbergprisen.

Natalie Zemon Davis er en av dagens mest kreative historikere. Hun er en intellektuell som ikke er bundet til noen spesiell skoleretning. Hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon. Hun viser hvordan enkelthendelser kan fortelles og analyseres slik at dypere historiske tendenser og underliggende tanke- og handlingsmønstre blir tydelige.

Hennes arbeid framhever betydningen av kjønn, samtidig som hun understreker at forholdet mellom menn og kvinner alltid er innebygd i tidsspesifikke kulturelle diskurser og sosiale mønstre.

Davis’ iderike tilnærming til historie, sammen med intensivt arbeid i arkiver, vekker fortiden til live, og hennes grunnleggende metode er å tilstrebe dialog mellom fortid og nåtid. Det enestående i hennes arbeid ligger i hvordan hun, gjennom utforskning av kulturell, geografisk og religiøs utveksling, knytter det tidlig-moderne Europa sammen med nyere områder i komparativ historie. Hennes første bok Society and Culture in Early Modern France (1975), bredt anerkjent som banebrytende, understreker endringsdynamikk og enkeltindividets handlingsevne. The Return of Martin Guerre (1983) viste et bredt publikum hvordan en enkelthendelse i det tidlig-moderne Frankrike kan belyse overgripende mentaliteter og kulturelle kontekster.Fiction in the Archives: Pardon Tales and their Tellers in Sixteenth-Century France (1987) undersøker rettsdokumenters fiktive karakter, inkludert vitnesbyrd i første person. The Gift in Sixteenth-Century France (2000) benytter begrepet "gifting" i analysen av kompliserte former for utveksling og gjensidighet i det før-moderne samfunn, og anses å være forbilledlig som historisk antropologi. I Women on the Margins: Three Seventeenth-Century Lives (1995) og Trickster Travels: A Sixteenth-Century Muslim between Worlds (2006) utforsker Davis kulturell overføring og forflytning ved å fokusere på enkeltpersoner som hadde ulik religiøs tilknytning eller beveget seg mellom forskjellige samfunn. Slaves on Screen: Film and Historical Vision (2000) tar opp endringer i resepsjon og omfortolkning av historisk materiale i samtidsfilmer. For tiden arbeider Davis med slaveri i Suriname ved å se på generasjonsmøter og krysninger mellom slave og fri, svart og hvit, og mennesker med ulik religiøs tilknytning.

Natalie Zemon Davis’ forskningsinnsats har generert innovativ og gjensidig berikelse mellom ulike fagdisipliner. Hun har et vakkert språk og vet å fortelle en historie uten å gi avkall på nøyaktighet i omgang med kildematerialet. Hennes kreative og uredde arbeid har inspirert mange yngre historikere og oppmuntret dem til å følge sin egen nyssgjerrighet. Som hun selv har sagt: ”Jeg ønsker å være en håpets historiker, som gjør mennesker oppmerksom på de muligheter fremtiden gir."